I jula har vi har opplevd mye glede over gaver, god mat og koselig samvær. Men som ellers i året kan en begivenhet både ha en solside og en skyggeside. I år har fireåringen for første gang måtte besøke oldemor og oldefar på pleiehjem julaften. Det er sårt å se to eldre mennsker sørge over å ikke lenger kunne bo i sitt eget hjem. Etter over 60 år i eget hus vil ingenting lenger bli det samme.
Vi har også måttet kjenne på sorgen av å måtte besøke en mormor sin grav og vi har snakket mye om døden. For en grublende og følsom, mellomstor gutt er det vondt å tenke på at til og med mammaer kan dø, og han kan bli lei seg av å tenke på at mamma ikke har en mamma. Jeg tar det som et kompliment og tenker at dette sier noe om hvilken plass jeg, som hans mamma, har i hans lille store hjerte. Epoker avsluttes og vi går inn i nye. Vi er i allefall heldige som har hverandre.
<3
Så fint du skriver, og så mye fint du lager!
SvarSlettGodt nyttår til deg og dine!